Denne CD-utgivelsen skjer i anledning to jubileumsfeiringer: Halfdan Kjerulfs 200-årsjubileum og  DnS sitt 170-årsjubileum. Tittelen «Sangen har lysning» er tatt fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt og er valgt fordi den beskriver hva sangen betyr for oss. Målet med utvalget av sanger er å presentere det beste av firstemmig mannssang fra 1800-tallet. Uten Kjerulf og Den norske Studentersangforening hadde kulturlivet i Norge vært fattigere. Denne CD-en representerer derfor en viktig del av kulturarven vår.

Forbindelsen mellom Kjerulf og DnS er nær, for Kjerulf ble ansatt som korets første dirigent i 1845. De fleste komposisjonene hans for firstemmig mannskor er skrevet til DnS, og ni av de nitten sangene på denne CD-en er derfor av Kjerulf. DnS har gjennom hele sin historie holdt Kjerulf-sangene i hevd. Særlig har korets nåværende dirigent, Carl Høgset, vist stort engasjement for Kjerulf ved å la koret innstudere både levende og glemte Kjerulf-sanger.  Mannssangen forener altså Halfdan Kjerulf med Den norske Studentersangforening, siden hans karriere som dirigent og romansekomponist for alvor fikk fart da han ble dirigent for koret i 1845.

  Av totalt ca. 350 verker skrev han mer enn 40 originalkomposisjoner for mannskor og arrangerte enda flere. Det var gjennom de firstemmige komposisjonene for DnS at hans første modne komposisjoner ble skapt. Den første sangen som fikk stor suksess, var «Solvirkning» fra 1846, basert på en skisse av Hans Gude og et dikt av Welhaven.  Senere kom andre suksesser, som «Brudefærden i Hardanger», også basert på et bilde, «Norges Fjelde» med tekst av Henrik Wergeland og «Jubilate, amen!», i vår versjon med originaltekst av den irske nasjonalskalden Thomas Moore.

Alle de nevnte sangene er med på denne CD-en. Disse og andre av Kjerulfs komposisjoner for mannskor la grunnlaget for den suksess DnS fikk de første årene. Koret bestod i starten av omkring 60 studenter, noe som var betydelig, siden universitetet omkring 1845 bare hadde mellom fem og seks hundre studenter.  Under Kjerulfs dirigentperiode deltok DnS på en rekke private og offentlige tilstelninger, og koret inspirerte andre grupper til å danne mannskor. Dette resulterte i Oslo Håndverker Sangforening, stiftet av Johan Gottfried Conradi i 1845, og Handelsstandens sangforening, stiftet av Johan Diederich Behrens i 1847. (Behrens var for øvrig dirigentassistent for Kjerulf i DnS.)

SANGEN FREMMER NASJONALFØLELSEN

 I det hele tatt kom Kjerulfs sanger til å fremme og utbre nasjonalfølelsen i årene etter 1814. Man kan snakke om et veritabelt vårbrudd blant de syngende og diktende gjennom sanger som hyllet fedrelandet, friheten og historien. Derfor er Norges første nasjonalsang fra 1820, «Sønner av Norge» av Henrik Anker Bjerregaard til melodi av Christian Blom, tatt med. Den patriotiske tonen slås an allerede i første vers: «Fedrenelandet innvies vår sang.»  På denne CD-en fins i tillegg flere andre populære nasjonale sanger: Reissigers «Fædrelandssang» («Højest løfter jeg nu Guldpokalen»), Nordraaks «Olav Trygvason» og «Gamle Norge» («Der ligger et land mot den evige sne»,) samt selvsagt «Ja, vi elsker», alle med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson.  Vi har også med Lars Møller Ibsens «Det norske flag»,  Kjerulfs «Sang til 17de Maj 1864» til tekst av Andreas Munch, komponert til 50-årsjubileet for grunnloven, og «Norges Fjelde» til tekst av Henrik Wergeland.

Den fremste av de nasjonale sangene er uten tvil «Ja, vi elsker» av Bjørnstjerne Bjørnson, komponert av hans fetter Rikard Nordraak

Den ble fremført første gang ved 17.-maifeiringen på Eidsvoll av blant andre medlemmer av DnS under ledelse av Johan Diederich Behrens, som da hadde overtatt som dirigent etter Kjerulf. Senere på dagen lød en reprise fra Aulatrappen, der sangere fra DnS, Handelsstandens og Håndverkernes sangforening deltok, et kor på vel 200 sangere. Siden har DnS hver 17. mai avsluttet sin konsert på Aulatrappen med «Ja, vi elsker».

Det tok ikke lang tid før «Ja, vi elsker» utkonkurrerte «Sønner av Norge» som nasjonalsang. Versjonen på denne CD-en inneholder alle de åtte versene. Sjelden hører vi alle versene sunget, så vi syntes det var grunn god nok til å spille inn en fullstendig versjon..

SANGEN ER KULTURBÆRER

Frem fra glemselen har vi også hentet Johan Sebastian Welhavens hyllest til Ole Bull, skrevet i 1838. Diktet er tonesatt både av Halfdan Kjerulf og Edvard Grieg. Det er Griegs versjon fra 1901 som er valgt her. Sangen ble urfremført under komponistens ledelse i anledning avdukningen av Stephan Sindings Ole Bull-statue i Bergen 17. mai samme år. I dette tilfellet ser vi hvordan diktekunst og harmonisk kormusikk går opp i en høyere enhet.

I «Sangen har lysning», skriver Bjørnson: «Samtidens længsler i toner vi fange, in for en eftertids sjelfulle sans”. Denne linjen synes vi beskriver både DnS, Bjørnson og hans samtidiges virke for omkring 150 år siden. Med denne CD-en har vi villet fange og puste liv i frihets- og uavhengighetslengselen i Norge på 1800-tallet. Slik bidrar vi gjennom vår sang til å bære kulturarven videre

INNSPILLINGEN

CD-en er innspilt i Universitetets aula 6. og 7. september 2014 og i Uranienborg kirke 7. og 8. mars og 6. og 7. juni 2015. Utvalget av sanger gjort av dirigent Carl Høgset og to tidligere formenn: Terje Bjørkheim og Rolf Valle.

Produsent: Morten Lindberg

Tekniker: Beatrice Johannessen

Redigering: Jørn Simenstad

Miks og mastering: Morten Lindberg

 Prosjektleder: Terje Bjørkheim

Cover- og bookletdesign:

Sturla Bakke og Jens Bjørlo Tandstad

Websider : Jens Tandstad

Tekst: Aage Rognsaa