Sosialt liv

DnS har ikke bare musikalske, men også høye sosiale ambisjoner. Her presenterer vi avdelingen for høytidelige utmerkelser og litt om det som (kan) foregå etter øvelsene.

Nachspiel

2002 Konsertnachspiel
Konsertnachspiel i Professor Dahls gate 8, høsten 2002.

Nachspielene har alltid vært sentrale i foreningens sosiale liv. De
finner sted etter hver øvelse, og tradisjonelt har man etter første øvelse i måneden arrangert såkalt stornachspiel, gjerne da med
forberedt kunstnerisk innslag. Nachspielene har vanligvis vært ledet av viseformannen og det har vært ført referat.

Sang er viktig også på nachspiel. Man betjener seg av foreningens standardrepertoar som basis. Nachspielene bør derfor være en kjærkommen anledning for enhver yngre, eller for øvrig mindre erfaren sanger, til å bli kjent med stammen i foreningens repertoar.

Nachspielene har alltid vært ansett som en
del av den unge studentersangers akademiske dannelse, og kan nok ha vært en prøvelse for mang en ung sanger, som gjerne ex tempore ble utfordret til tekstlige eller sanglige solo-aktiviteter.

Ceremonalia & Alia

En viktig del av det akademiske liv er ordenene. Så også i Studentersangforeningen, hvor det er to.

Den norske Studentersangforenings Orden

Ordenen ble innstiftet i 1895 for å belønne fortjente sangere som har utvist særlig interesse i DnS tjeneste eller til andre som har utvist særlig fortjenester for foreningen (honoris causa). Ordenen finnes i tre grader: Ridder, kommandør og storkors. Ordenens insignier bæres i bånd som er blått med hvit kant.

I henhold til ordensreglementet tildeles ridderkorset til fortjente sangere med minst 5 års aktivt medlemskap, kommandørkorset for lengre styrevirksomhet eller langt ordinært aktivt medlemskap. Storkorset tildeles medlemmer som har ytet foreningen spesielle tjenester. Ordenspromosjonene foregår hvert 5 år i forbindelse med jubileumsfeiringene, så sant ordenskollegiet finner at det er fortjente medlemmer.

Ordenen forvaltes av ordenskollegiet og ordenskapitelet. Ordenskollegiet består av stormester med følgende embetsmenn: kansler, skattmester og seremonimester. Ordenskapitelet består av ordenskollegiet, foreningens formann og alle som er utnevnt til storkors og kommandører sammen med tre tjenestemenn: en herold og to kansellister. Det er ordenskapitelet som beslutter hvem som skal tildeles orden etter forslag fra styret. Ordenskollegiet forestår ordenspromosjonen.

Ugleordenen – også benevnt Natuglen

Ordenen ble innstiftet 31. mars 1914 for å belønne sangere som var aktive i det sosiale liv i foreningen og spesielt deltok på nachspielene.
Da man var kommet til kaffen på nachspielet etter øvelsen denne kvelden, trådte foreningens dirigent, Ansgar Guldberg, inn og leste følgende “Proklamasjon”:

Ifølge den makt som jeg selv har gitt meg, innstifter jeg herved ordenen Nattuglen til ihukommelse av de studentersangere som etter endt øvelse samles rundt “biffbordet” og “det grønne bord” *) til kammeratslig samvær…
…..Ordenstegnet er en nattugle, omgitt av fire tomme halvflasker, forgjeves speidende etter den oppspiste biff (som selvfølgelig ei kan sees), men omkranset av en laurbærkrans (sangerens lønn). Ordenen bæres i gult silkebånd – nærmest for at de ikke dekorerte sangere kan bli gule av misunnelse.

*) “Biffbordet” og “det grønne bord” var samlingspunkt ved Det Norske Studentersamfunds nachspiel. (Den norske Studentersangforenings og Det Norske Studentersamfunds historier er nær sammenknyttet.)

Ordenen finnes i tre grader: Ridder, kommandør og storkors.

Natuglen, ridderkors
Natuglen, ridderkors

DnS’ Styre utgjør ordenskollegiet for Natuglen. Dette betyr at Styrets medlemmer – etter alminnelige habiltetsregler – ikke kan utnevnes til denne ordenen så lenge de sitter i Styret. Derved sikres den nødvendige personale rullering i Styret slik at bare de som ikke streber etter heder og ære, blir sittende over lengre tid.

Ordenspromosjonene (som kalles uglefest) holdes med ujevne mellomrom og er en parodi på Universitetets årsfest med regjerende monark tilstede, rektors tale, prisutdelinger og sang fra galleriet av studentersangforeningene, med andre ord en seremoni gjennomført med beåndet vås. Etter seremonien samles man, som før, til biff, øl og dram.